A L B A N Y T T

Uavhengig nyhetsbrev om Latin-Amerika

21. mai 2007

http://albanytt.blogspot.com/

____________________________________________


INNHOLD

Leder:
Ecuador og sosialisme for det 21. århundret

1. Skandaler ryster Colombias regjering
2. Brasil satser på ”Bank of the South”
3. Venstrefront leder i El Salvador
4. Øker minstelønnen i Nicaragua, bedriftseiere protesterer
5. Paraguays regjeringsparti erklærer seg sosialistisk
6. Venezuela bygger boliger på Grenada
7. Cubansk tv viser tabufilmer
8. Fattigdommen kraftig ned i Venezuela
9. Lula ettergir gjeld, høyreavis kritiserer
10. Venezuela: Forbud mot tyrefekting?

Kommentar:
Venezuela mot vold og undertrykkelse


##


Leder:
Ecuador og sosialisme for det 21. århundret

Ecuadors nye president, den radikale økonomen Rafael Correa, gikk til valg med løfte om intet mindre enn en fredelig revolusjon i landet. Det langsiktige målet er innføringen av en "sosialisme for det 21. århundret", tuftet på frihet, rettferdighet og bærekraftig utvikling.

Det er folkelig mobilisering som har gjort maktskiftet i Ecuador mulig. Landet går nå mot en grunnlovsgivende forsamling som skal avskaffe de gamle, korrupsjonsfremmende politiske institusjonene. Kongressen i Ecuador har i følge en meningsmåling bare tillit fra 1% av landets befolkning. Grunnloven skal legge det juridiske rammeverket for en ny sosial orden basert på deltakende demokrati.

Ecuador går til kamp mot underernæring, hjemløshet og andre sosiale problemer. Andelen av statsbudsjettet som går til sosial velferd skal økes fra 20% til 40% frem mot år 2010. Upopulære privatiseringer av felleseiendom, gjennomført under press fra IMF og Verdensbanken, skal skrus tilbake. Bankvesenet blir underlagt ny lovgivning og må nå ta hensyn til folkeflertallets interesser, ikke landets økonomiske elite.

Vanlige folk ser alt konkrete resultater av de politiske endringene. En sosial stønad som når ut til en million innbyggere har blitt doblet. Regjeringen har satt i gang et prosjekt mot barnearbeid og vil gjøre skole gratis og obligatorisk. Cubanske leger og alfabetiseringsbrigader er på vei inn i landet. Mikrokreditter til småbedrifter og arbeiderkooperativer skal løfte folk ut av fattigdom. Staten vil gå gjennom alle kontrakter Ecuador har med utenlandske olje- og gruveselskaper, avtaler som i dag gir multinasjonale selskaper adgang til landets naturressurser nesten uten å gi noe tilbake til folket.

Også i utenrikspolitikken går Ecuador nye veier. Ecuadors regjering har blitt en profilert kritiker av "The Washington Consensus" og de rike landenes tapping av Latin-Amerikas ressurser. USAs blodige "Plan Colombia" blir nå utfordret av "Plan Ecuador", som skal gi oppholdstillatelse og hjelp til colombianske flyktninger som kommer til Ecuador, og sette menneskerettigheter og miljøvern på dagsorden i området.

Den nye regjeringen stiller seg solidarisk med Amazonas-indianernes kamp mot oljeselskapet Chevron, som slipper olje ut i sårbare naturområder, og lover innmelding av landet i OPEC, hvor en rekke land kjemper for å få redusert den globale oljeutvinningen.

Vi vil i Albanytt i tiden fremover forsøke å sette et særlig fokus på den revolusjonære prosessen som synes å ha blitt innledet i Ecuador.


##


1. Skandaler ryster Colombias regjering

Venstredreiningen i Latin-Amerika har isolert det colombianske paramilitære regimet. Nå øker også det indre presset mot Uribes regjering.

Kort tid etter at tretten parlamentsmedlemmer som støtter presidenten ble satt i fengsel på grunn av bånd til paramilitære, ramler det nå inn nye beskyldninger inn mot regjeringen. Den tidligere paramilitære lederen Salvatore Mancuso kom for få dager siden med anklager om at Colombias forsvarsminister og visepresident skal ha deltatt i møter med høyreekstreme væpnede grupper mellom 1996 og 1997.

Et annet dokument som nå er under gransking synes å dokumentere at så mange som 410 politikere kan ha bånd til de paramilitære.

Indisier som peker på at regjeringen driver med telefonavlytting av medlemmer av venstrefronten Polo Democratico, som oppnådde rekordhøy oppslutning ved presidentvalget i 2006 og som så langt har blitt tolerert av regimet, legger ytterligere press på landets president Alvaro Uribe.

Skandalene har ført til at Colombias nærmeste allierte, USA, har sett behovet for å markere noe avstand. Den 18. mai gikk president Alvaro Uribe ut og ba kongressen i USA om å slutte å behandle Colombia som en "parianasjon", med henvisning til at landet ikke har blitt tilbudt en frihandelsavtale med USA slik som man har gjort med Panama og Peru.

Demokratene kontrollerer nå kongressen i USA og har uttalt seg tydelig om menneskerettighetssituasjonen i Colombia. Når Uribe nylig besøkte Washington, nektet tidligere presidentkandidat Al Gore å samtale med ham.

(Albanytt)


##


2. Brasil satser på ”Bank of the South”

Utviklingsbanken Banco del Sur (“Bank of the South”) vil bli opprettet med støtte fra seks eller syv land i Latin-Amerika etter at Brasil nå har bekreftet sin interesse for prosjektet.

Norsk og internasjonal presse har tidligere meldt at Brasil ikke var interessert i banken og landets tilslutning tolkes som en symbolsk seier for Venezuelas regjering, som gikk i spissen for dens opprettelse.

Bank of the South skal tilby et alternativ til land i den tredje verden som ikke ønsker å forholde seg til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondets krav for å gi lånebistand. Den vil bistå prosjekter som fremmer sosial utvikling.

Den brasilianske ministeren Guido Mantega, sitert av nyhetsbyrået Reuters, sier at medlemslandene i banken i første omgang vil bidra med mellom 300 og 500 millioner dollar hver til opprettelse av institusjonen.

(Albanytt)


##


3. Venstrefront leder i El Salvador

En meningsmåling offentliggjort 1. mai i år gir den radikale venstrefronten FMLN gode vinnermuligheter foran presidentvalget i El Salvador i 2009. På spørsmål om hvilken presidentkandidat man ville ha stemt på om valget ble avholdt i dag, sier 25,8% at de ville ha stemt på FMLNs presidentkandidat, mot 22,6% på høyrepartiet ARENA. 16,4% svarte "ingen", 23,2% sier at de ikke er sikre. Resten støtter småpartier uten reelle muligheter til å vinne.

ARENA sitter i dag med makten etter det skitne valget i 2004, sterkt preget av manglende respekt for valglovgivningen. ARENA fikk blant annet økt støtte i befolkningen etter at USA like foran valget truet med å stoppe såkalte remesas, pengeoverføringer fra utvandrede landsmenn bosatt i USA, dersom venstresiden vant. Mange elsalvadorianere er helt avhengige av disse overføringene.

Etter at venstrekandidaten Daniel Ortega vant valget i Nicaragua i fjor har FMLN lansert slagordet, "Kan Nicaragua, kan El Salvador". FMLN har også uttalt at dersom alliansen vinner valget, vil El Salvador gå inn i ALBA-samarbeidet, som inntil videre består av Cuba, Venezuela, Bolivia og Nicaragua som fullverdige medlemsland.

(Radio la Primerísima)


##


4. Øker minstelønnen i Nicaragua, bedriftseiere protesterer

Den 1. juni kunngjorde Nicaraguas regjering at den vil gå inn for en 18% økning av minstelønnen i landet, ikke langt unna de 20% som en rekke fagforbund har krevd. Om lag 110.000 lønnsmottakere vil følgelig få et beløp tilsvarende 82 dollar i månedslønn, mot 70 dollar tidligere.

En representant for regjeringen sier at økningen vil koste regjeringen 818.777 dollar som en skal skaffe til veie gjennom å kutte høye lønninger for folkevalgte.

Den nye minstelønnen blir innført på tross i motstand fra privat sektor, som tilbød en økning på 10,4%. COSEP, som forsvarer bedrifteiernes interesser, forlot forhandlingene med regjering og fagbevegelse i protest mot den nye politikken.

Den nye lønnspolitikken kommer i en situasjon hvor regjeringen i Nicaragua har erklært at den ønsker å bryte med Det internasjonale pengefondet i løpet av fem år, og vil reversere nyliberalistiske reformer som ble gjennomført på 1990-tallet.

(Nacion.com)


##


5. Paraguays regjeringsparti erklærer seg sosialistisk

Partido Colorado har ledet Paraguay uten pause i seksti år, og blir ofte betegnet som et sentrumsparti. Den 30. april overrasket landets president Nicanor Duarte mange tilhørere ved å si at partiets ideologi er ”sosialistisk humanisme”. Kommentarene sammenfaller med en annen uttalelse fra Duarte, hvor han hyller Venezuelas president Hugo Chavez og dessuten bemerket at oljenasjonen er et samfunn med ”overflod av demokrati”.

Våren 2008 holdes det presidentvalg i Paraguay og den uavhengige venstrekandidaten Fernando Lugo, radikal biskop inspirert av den latinamerikanske frigjøringsteologien, ligger an til en klar seier. Blant Lugos valgkampparoler er kravet om en omfattende jordreform.

En tolkning av Duartes utspill er at Partido Colorado søker å dra stemmer fra Lugo gjennom å legge retorikken sin mot venstre.

(Asunción Digital / Albanytt)


##


6. Venezuela bygger boliger på Grenada

Regjeringen i Venezuela har lovet å bygge 600 boliger på Grenada, og slik gi sitt bidrag til en løsning på boligkrisen som den lille øystaten sliter med. Mange hjem på Grenada ble ødelagt av orkanene Ivan og Emily.

En representant for Venezuelas regjering sier at noen av de som skal få nye hjem vil kunne få seg en positiv overraskelse når husene står ferdig, men vil ikke fortelle hva for en overraskelse det kan være snakk om.

Venezuela skal også sende ambulanser til landet.

Grenada har 90.000 innbyggere og befinner seg i Kariben. Det er den nest minste selvstendige stat på den vestlige halvkule. I 1979 ble diktator Eric Gairy styrtet og det ble forsøkt gjennomført en sosialistisk revolusjon i landet. "Folkeregjeringen" ble styrtet under en amerikanskledet invasjon.

(CaribbeanPressReleases.com)


##


7. Cubansk tv viser tabufilmer

Den berømte filmen ”Jordbær og sjokolade” ble nylig vist på cubansk tv, fjorten år etter at den ble til. Filmklassikeren tar opp maktmisbruk mot homofile og berører også flere andre problemer i det cubanske samfunnet. ”Jordbær og sjokolade” har vunnet flere internasjonale filmpriser og har vært populær på cubanske kinoer og på utleiemarkedet, men har frem til nå ikke blitt vist på noen av landets fire statlige tv-kanaler.

Overfor den meksikanske avisen La Jornada omtaler den cubanske filmskaperen Enrique Colina visningen av filmen på tv som ”et fornuftig og intelligent korrigeringstiltak fra offisielt hold”.

Colina sier at han håper at andre filmer som tidligere ikke har sluppet til på statlig fjernsyn omsider vil bli vist.

Visningen av ”Jordbær og sjokolade” kommer kort tid etter at andre samfunnskritiske filmer som ”Paginas del diario de Mauricio” og ”Suite Habana” ble vist på en cubansk statskanal. Visningene sammenfaller også i tid med en debatt om sensur i cubansk kulturliv som en rekke kulturpersonligheter i samarbeid med kulturdepartementet tok initiativ til.

(Albanytt)


##


8. Fattigdommen kraftig ned i Venezuela

I følge offisielle tall levde 30,4% av Venezuelas befolkning under fattigdomsgrensen andre halvdel av 2006. Definisjonen på fattigdom er å ikke ha råd til nødvendig mat og tjenester. Tilsvarende tall fra 2003 var 54%.

I følge Elias Eljuri, leder for Det nasjonale statistikkinstituttet (INE), levde 9,1% av befolkningen i ekstrem fattigdom andre halvdel av 2006. Tilsvarende tall for 2003, kort tid etter det USA-støttede statskuppet og sabotasjen av landets oljesektor, var 25,1%.

Regjeringen i Venezuela har lovet at landet skal være fritt for fattigdom innen 2021.

(El Universal / Albanytt)


##

9. Lula ettergir gjeld, høyreavis kritiserer

Den konservative storavisen Journal Do Brasil beskriver Brasils president Luiz Inacio Lula da Silvas beslutning om å ettergi mer enn 700 millioner dollar gjeld til en gruppe fattige land som ”absurd”.

Noen av landene som får gjeldsslette er Bolivia, Nicaragua, Cuba og Nigeria.

(Vanguardia - Mexico)


##


10. Venezuela: Forbud mot tyrefekting?

Et medlem av nasjonalforsamlingen i Venezuela har fremmet et forslag som, hvis det går gjennom, i praksis vil bety slutt på tyrefekting i landet. I følge organisasjonen League Against Cruel Sports synes forslaget å ha president Hugo Chavez' støtte.

Luis Tascon, representanten som fremmet forslaget, sier at han er klar over at en lov som forbyr mishandling av dyr vil ramme "eldgamle kulturelle tradisjoner som vi har arvet fra Romerrikets tid", men sier at vi for å bevare planeten vår må "bekjempe en kultur som nyter det å skade dyr, og at mennesker slåss mot andre arter".

Få dager etter lovforslaget i Venezuela kunngjorde nyhetsbyrået Prensa Latina at et lovforslag om å gi dyr beskyttelse mot mishandling har blitt presentert for Jordbruksdepartementet på Cuba. Cuba er Venezuelas nærmeste allierte. Loven vil blant annet ramme hundeslagsmål arrangert av mennesker. Tyrefekting har imidlertid vært forbudt på Cuba i lengre tider.

(League Against Cruel Sports / IPS / Prensa Latina)


##


Kommentar:
Venezuela mot vold og undertrykkelse

"Før president Chavez kom til makten, ville politiet ha banket oss opp", sier en gateselger i Venezuela, i en reportasje trykket i den britiske avisen The Guardian. Mannen tilhører et flertall av oljenasjonens befolkning som har opplevd konkrete bedringer som følge av den sittende regjeringens arbeid.

Et av Sør-Amerikas mest voldelige og urettferdige samfunn går nye veier. For den som ikke kjenner Venezuela; vi snakker om et land hvor volden tidligere ikke bare rammet gateselgere, men også politisk opposisjonelle i stor stil. I 1989 ble flere tusen demonstranter slaktet ned i en massakre som for ettertiden har fått navnet "El Caracazo". Deres forbrytelse var å protestere mot nyliberalistiske reformer, å si sin mening om politikken til et autoritært regime som kamuflerte seg bak en demokratisk fasade.

Gjennom norske mediers briller fremstår den sittende presidenten i Venezuela som en hatspredende demagog med diktatoriske tendenser.

Fremstillingen har ikke rot i virkeligheten.

Noe av det første Chavez gjorde når han ble statsleder var å ta et oppgjør med undertrykkelsespolitikken. Han sa at volden ikke bekjempes gjennom mer fengsler og mer politi, men gjennom å fjerne fattigdommen og å gi folk utdannelse. Ved å slippe fri 10.000 fanger som satt inne uten lov og dom viste han at han mente alvor.

Når regjeringen nå gir opplæring i menneskerettigheter til landets politivesen og gang etter gang garanterer for opposisjonens sikkerhet når den går ut og demonstrerer, er dette kraftige signaler om at landets "sosialisme for det 21. århundret" er vidt forskjellig fra det forrige århundrets autoritære forsøk på å bygge utopia.

Kvinner - halvparten av landets befolkning - og landets mange urbefolkningsgrupper er ikke lengre annenrangs borgere i Venezuela. Kampen mot diskriminering finner sted på mange fronter. Fattige får utdanning og helsestell, og blir trukket inn i de politiske beslutningsprosessene.

Landets private mediemonopoler blir utfordret gjennom nye lover som sikrer mer bredde i tv- og radiotilbudet. Antallet tv-kanaler i landet er doblet fra førti til åtti, og man har fått et meningsmangfold i rikspressen som går de fleste andre demokratiske land - også Norge - en høy gang.

Venezuela går fra en nyliberalistisk økonomi hvor utlandske selskaper la premissene for landets utvikling til en blandingsøkonomi som synes å hente det beste ut fra tidligere forsøk på sosialisme (for eksempel på Cuba og i Jugoslavia), men også fra egne tradisjoner, fra europeisk sosialdemokrati og fra kooperativbevegelser ulike steder i verden.

Som et ledd i demokratiseringen av landet får arbeidere medbestemmelsesrett på arbeidsplassene sine. Som en amerikansk storavis nylig dokumenterte, gir nye institusjoner for deltakende budsjettering både opposisjonelle og folk som støtter regjeringen mulighet til å delta i utformingen av sine lokalsamfunn – på egne premisser.

På riksplan har man innført et system hvor politikere som ikke gjør jobben sin - også presidenten - kan kalles tilbake gjennom folkeavstemning. Men president Chavez har vunnet ni valg siden 1998, et av dem et valg hvor han fikk fornyet tillit midt i en valgperiode. Et stort oppbud av internasjonale observatører har hver gang bekreftet at valgene foregår på skikkelig vis.

Schibsted, Orkla, m.fl. sin kampanje mot Hugo Chavez viser i all tydelighet hvordan de dominerende massemedia fungerer i Norge. Et knippe storselskaper med mer eller mindre uformelle forbindelser til norsk oljeindustri og internasjonal kapital bestemmer i dette tilfellet hva vi skal få vite om et tema som opptar en betydelig del av befolkningen.

Vi i Albanytt når ikke ut til så mange, men håper like fullt å gi vårt bidrag til litt mer mangfold i norsk utenriksdekning. Liker du nyhetsbrevet, spre det videre.

_______________________________________


Hva er Alba-nytt?

Alba er forkortelse for "Alternativa Bolivariana de las Americas", eller "Det bolivarianske alternativet for det amerikanske kontinent" på norsk. Ordet alba har også betydningen soloppgang.

Alba-samarbeidet eller Alba-alliansen er et forsøk på handel og integrasjon som bryter med kapitalismens logikk. Gruppen består foreløpig av Venezuela, Bolivia, Cuba og Nicaragua.

Nyhetsbrevet vil i første rekke presentere stoff som direkte angår områdene som er del av Alba-samarbeidet, men dette utelukker ikke at vi tar med nyheter som angår den politiske og menneskelige situasjonen i resten av Latin-Amerika.

Prosjektet drives på frivillig basis og utgivelsesdatoene vil derfor variere noe.

Jonas Svendsen er koordinator for Albanytt. Bidragsytere denne gang er Even Sandvik Underlid og Marcos Amano. Redaksjonen kan kontaktes på e-post albanytt@gmail.com.

For å bli påmeldt eller melde deg av e-post-listen, send en melding til e-post-adressen overfor.