Monday, May 21, 2007

A L B A N Y T T

Uavhengig nyhetsbrev om Latin-Amerika

21. mai 2007

http://albanytt.blogspot.com/

____________________________________________


INNHOLD

Leder:
Ecuador og sosialisme for det 21. århundret

1. Skandaler ryster Colombias regjering
2. Brasil satser på ”Bank of the South”
3. Venstrefront leder i El Salvador
4. Øker minstelønnen i Nicaragua, bedriftseiere protesterer
5. Paraguays regjeringsparti erklærer seg sosialistisk
6. Venezuela bygger boliger på Grenada
7. Cubansk tv viser tabufilmer
8. Fattigdommen kraftig ned i Venezuela
9. Lula ettergir gjeld, høyreavis kritiserer
10. Venezuela: Forbud mot tyrefekting?

Kommentar:
Venezuela mot vold og undertrykkelse


##


Leder:
Ecuador og sosialisme for det 21. århundret

Ecuadors nye president, den radikale økonomen Rafael Correa, gikk til valg med løfte om intet mindre enn en fredelig revolusjon i landet. Det langsiktige målet er innføringen av en "sosialisme for det 21. århundret", tuftet på frihet, rettferdighet og bærekraftig utvikling.

Det er folkelig mobilisering som har gjort maktskiftet i Ecuador mulig. Landet går nå mot en grunnlovsgivende forsamling som skal avskaffe de gamle, korrupsjonsfremmende politiske institusjonene. Kongressen i Ecuador har i følge en meningsmåling bare tillit fra 1% av landets befolkning. Grunnloven skal legge det juridiske rammeverket for en ny sosial orden basert på deltakende demokrati.

Ecuador går til kamp mot underernæring, hjemløshet og andre sosiale problemer. Andelen av statsbudsjettet som går til sosial velferd skal økes fra 20% til 40% frem mot år 2010. Upopulære privatiseringer av felleseiendom, gjennomført under press fra IMF og Verdensbanken, skal skrus tilbake. Bankvesenet blir underlagt ny lovgivning og må nå ta hensyn til folkeflertallets interesser, ikke landets økonomiske elite.

Vanlige folk ser alt konkrete resultater av de politiske endringene. En sosial stønad som når ut til en million innbyggere har blitt doblet. Regjeringen har satt i gang et prosjekt mot barnearbeid og vil gjøre skole gratis og obligatorisk. Cubanske leger og alfabetiseringsbrigader er på vei inn i landet. Mikrokreditter til småbedrifter og arbeiderkooperativer skal løfte folk ut av fattigdom. Staten vil gå gjennom alle kontrakter Ecuador har med utenlandske olje- og gruveselskaper, avtaler som i dag gir multinasjonale selskaper adgang til landets naturressurser nesten uten å gi noe tilbake til folket.

Også i utenrikspolitikken går Ecuador nye veier. Ecuadors regjering har blitt en profilert kritiker av "The Washington Consensus" og de rike landenes tapping av Latin-Amerikas ressurser. USAs blodige "Plan Colombia" blir nå utfordret av "Plan Ecuador", som skal gi oppholdstillatelse og hjelp til colombianske flyktninger som kommer til Ecuador, og sette menneskerettigheter og miljøvern på dagsorden i området.

Den nye regjeringen stiller seg solidarisk med Amazonas-indianernes kamp mot oljeselskapet Chevron, som slipper olje ut i sårbare naturområder, og lover innmelding av landet i OPEC, hvor en rekke land kjemper for å få redusert den globale oljeutvinningen.

Vi vil i Albanytt i tiden fremover forsøke å sette et særlig fokus på den revolusjonære prosessen som synes å ha blitt innledet i Ecuador.


##


1. Skandaler ryster Colombias regjering

Venstredreiningen i Latin-Amerika har isolert det colombianske paramilitære regimet. Nå øker også det indre presset mot Uribes regjering.

Kort tid etter at tretten parlamentsmedlemmer som støtter presidenten ble satt i fengsel på grunn av bånd til paramilitære, ramler det nå inn nye beskyldninger inn mot regjeringen. Den tidligere paramilitære lederen Salvatore Mancuso kom for få dager siden med anklager om at Colombias forsvarsminister og visepresident skal ha deltatt i møter med høyreekstreme væpnede grupper mellom 1996 og 1997.

Et annet dokument som nå er under gransking synes å dokumentere at så mange som 410 politikere kan ha bånd til de paramilitære.

Indisier som peker på at regjeringen driver med telefonavlytting av medlemmer av venstrefronten Polo Democratico, som oppnådde rekordhøy oppslutning ved presidentvalget i 2006 og som så langt har blitt tolerert av regimet, legger ytterligere press på landets president Alvaro Uribe.

Skandalene har ført til at Colombias nærmeste allierte, USA, har sett behovet for å markere noe avstand. Den 18. mai gikk president Alvaro Uribe ut og ba kongressen i USA om å slutte å behandle Colombia som en "parianasjon", med henvisning til at landet ikke har blitt tilbudt en frihandelsavtale med USA slik som man har gjort med Panama og Peru.

Demokratene kontrollerer nå kongressen i USA og har uttalt seg tydelig om menneskerettighetssituasjonen i Colombia. Når Uribe nylig besøkte Washington, nektet tidligere presidentkandidat Al Gore å samtale med ham.

(Albanytt)


##


2. Brasil satser på ”Bank of the South”

Utviklingsbanken Banco del Sur (“Bank of the South”) vil bli opprettet med støtte fra seks eller syv land i Latin-Amerika etter at Brasil nå har bekreftet sin interesse for prosjektet.

Norsk og internasjonal presse har tidligere meldt at Brasil ikke var interessert i banken og landets tilslutning tolkes som en symbolsk seier for Venezuelas regjering, som gikk i spissen for dens opprettelse.

Bank of the South skal tilby et alternativ til land i den tredje verden som ikke ønsker å forholde seg til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondets krav for å gi lånebistand. Den vil bistå prosjekter som fremmer sosial utvikling.

Den brasilianske ministeren Guido Mantega, sitert av nyhetsbyrået Reuters, sier at medlemslandene i banken i første omgang vil bidra med mellom 300 og 500 millioner dollar hver til opprettelse av institusjonen.

(Albanytt)


##


3. Venstrefront leder i El Salvador

En meningsmåling offentliggjort 1. mai i år gir den radikale venstrefronten FMLN gode vinnermuligheter foran presidentvalget i El Salvador i 2009. På spørsmål om hvilken presidentkandidat man ville ha stemt på om valget ble avholdt i dag, sier 25,8% at de ville ha stemt på FMLNs presidentkandidat, mot 22,6% på høyrepartiet ARENA. 16,4% svarte "ingen", 23,2% sier at de ikke er sikre. Resten støtter småpartier uten reelle muligheter til å vinne.

ARENA sitter i dag med makten etter det skitne valget i 2004, sterkt preget av manglende respekt for valglovgivningen. ARENA fikk blant annet økt støtte i befolkningen etter at USA like foran valget truet med å stoppe såkalte remesas, pengeoverføringer fra utvandrede landsmenn bosatt i USA, dersom venstresiden vant. Mange elsalvadorianere er helt avhengige av disse overføringene.

Etter at venstrekandidaten Daniel Ortega vant valget i Nicaragua i fjor har FMLN lansert slagordet, "Kan Nicaragua, kan El Salvador". FMLN har også uttalt at dersom alliansen vinner valget, vil El Salvador gå inn i ALBA-samarbeidet, som inntil videre består av Cuba, Venezuela, Bolivia og Nicaragua som fullverdige medlemsland.

(Radio la Primerísima)


##


4. Øker minstelønnen i Nicaragua, bedriftseiere protesterer

Den 1. juni kunngjorde Nicaraguas regjering at den vil gå inn for en 18% økning av minstelønnen i landet, ikke langt unna de 20% som en rekke fagforbund har krevd. Om lag 110.000 lønnsmottakere vil følgelig få et beløp tilsvarende 82 dollar i månedslønn, mot 70 dollar tidligere.

En representant for regjeringen sier at økningen vil koste regjeringen 818.777 dollar som en skal skaffe til veie gjennom å kutte høye lønninger for folkevalgte.

Den nye minstelønnen blir innført på tross i motstand fra privat sektor, som tilbød en økning på 10,4%. COSEP, som forsvarer bedrifteiernes interesser, forlot forhandlingene med regjering og fagbevegelse i protest mot den nye politikken.

Den nye lønnspolitikken kommer i en situasjon hvor regjeringen i Nicaragua har erklært at den ønsker å bryte med Det internasjonale pengefondet i løpet av fem år, og vil reversere nyliberalistiske reformer som ble gjennomført på 1990-tallet.

(Nacion.com)


##


5. Paraguays regjeringsparti erklærer seg sosialistisk

Partido Colorado har ledet Paraguay uten pause i seksti år, og blir ofte betegnet som et sentrumsparti. Den 30. april overrasket landets president Nicanor Duarte mange tilhørere ved å si at partiets ideologi er ”sosialistisk humanisme”. Kommentarene sammenfaller med en annen uttalelse fra Duarte, hvor han hyller Venezuelas president Hugo Chavez og dessuten bemerket at oljenasjonen er et samfunn med ”overflod av demokrati”.

Våren 2008 holdes det presidentvalg i Paraguay og den uavhengige venstrekandidaten Fernando Lugo, radikal biskop inspirert av den latinamerikanske frigjøringsteologien, ligger an til en klar seier. Blant Lugos valgkampparoler er kravet om en omfattende jordreform.

En tolkning av Duartes utspill er at Partido Colorado søker å dra stemmer fra Lugo gjennom å legge retorikken sin mot venstre.

(Asunción Digital / Albanytt)


##


6. Venezuela bygger boliger på Grenada

Regjeringen i Venezuela har lovet å bygge 600 boliger på Grenada, og slik gi sitt bidrag til en løsning på boligkrisen som den lille øystaten sliter med. Mange hjem på Grenada ble ødelagt av orkanene Ivan og Emily.

En representant for Venezuelas regjering sier at noen av de som skal få nye hjem vil kunne få seg en positiv overraskelse når husene står ferdig, men vil ikke fortelle hva for en overraskelse det kan være snakk om.

Venezuela skal også sende ambulanser til landet.

Grenada har 90.000 innbyggere og befinner seg i Kariben. Det er den nest minste selvstendige stat på den vestlige halvkule. I 1979 ble diktator Eric Gairy styrtet og det ble forsøkt gjennomført en sosialistisk revolusjon i landet. "Folkeregjeringen" ble styrtet under en amerikanskledet invasjon.

(CaribbeanPressReleases.com)


##


7. Cubansk tv viser tabufilmer

Den berømte filmen ”Jordbær og sjokolade” ble nylig vist på cubansk tv, fjorten år etter at den ble til. Filmklassikeren tar opp maktmisbruk mot homofile og berører også flere andre problemer i det cubanske samfunnet. ”Jordbær og sjokolade” har vunnet flere internasjonale filmpriser og har vært populær på cubanske kinoer og på utleiemarkedet, men har frem til nå ikke blitt vist på noen av landets fire statlige tv-kanaler.

Overfor den meksikanske avisen La Jornada omtaler den cubanske filmskaperen Enrique Colina visningen av filmen på tv som ”et fornuftig og intelligent korrigeringstiltak fra offisielt hold”.

Colina sier at han håper at andre filmer som tidligere ikke har sluppet til på statlig fjernsyn omsider vil bli vist.

Visningen av ”Jordbær og sjokolade” kommer kort tid etter at andre samfunnskritiske filmer som ”Paginas del diario de Mauricio” og ”Suite Habana” ble vist på en cubansk statskanal. Visningene sammenfaller også i tid med en debatt om sensur i cubansk kulturliv som en rekke kulturpersonligheter i samarbeid med kulturdepartementet tok initiativ til.

(Albanytt)


##


8. Fattigdommen kraftig ned i Venezuela

I følge offisielle tall levde 30,4% av Venezuelas befolkning under fattigdomsgrensen andre halvdel av 2006. Definisjonen på fattigdom er å ikke ha råd til nødvendig mat og tjenester. Tilsvarende tall fra 2003 var 54%.

I følge Elias Eljuri, leder for Det nasjonale statistikkinstituttet (INE), levde 9,1% av befolkningen i ekstrem fattigdom andre halvdel av 2006. Tilsvarende tall for 2003, kort tid etter det USA-støttede statskuppet og sabotasjen av landets oljesektor, var 25,1%.

Regjeringen i Venezuela har lovet at landet skal være fritt for fattigdom innen 2021.

(El Universal / Albanytt)


##

9. Lula ettergir gjeld, høyreavis kritiserer

Den konservative storavisen Journal Do Brasil beskriver Brasils president Luiz Inacio Lula da Silvas beslutning om å ettergi mer enn 700 millioner dollar gjeld til en gruppe fattige land som ”absurd”.

Noen av landene som får gjeldsslette er Bolivia, Nicaragua, Cuba og Nigeria.

(Vanguardia - Mexico)


##


10. Venezuela: Forbud mot tyrefekting?

Et medlem av nasjonalforsamlingen i Venezuela har fremmet et forslag som, hvis det går gjennom, i praksis vil bety slutt på tyrefekting i landet. I følge organisasjonen League Against Cruel Sports synes forslaget å ha president Hugo Chavez' støtte.

Luis Tascon, representanten som fremmet forslaget, sier at han er klar over at en lov som forbyr mishandling av dyr vil ramme "eldgamle kulturelle tradisjoner som vi har arvet fra Romerrikets tid", men sier at vi for å bevare planeten vår må "bekjempe en kultur som nyter det å skade dyr, og at mennesker slåss mot andre arter".

Få dager etter lovforslaget i Venezuela kunngjorde nyhetsbyrået Prensa Latina at et lovforslag om å gi dyr beskyttelse mot mishandling har blitt presentert for Jordbruksdepartementet på Cuba. Cuba er Venezuelas nærmeste allierte. Loven vil blant annet ramme hundeslagsmål arrangert av mennesker. Tyrefekting har imidlertid vært forbudt på Cuba i lengre tider.

(League Against Cruel Sports / IPS / Prensa Latina)


##


Kommentar:
Venezuela mot vold og undertrykkelse

"Før president Chavez kom til makten, ville politiet ha banket oss opp", sier en gateselger i Venezuela, i en reportasje trykket i den britiske avisen The Guardian. Mannen tilhører et flertall av oljenasjonens befolkning som har opplevd konkrete bedringer som følge av den sittende regjeringens arbeid.

Et av Sør-Amerikas mest voldelige og urettferdige samfunn går nye veier. For den som ikke kjenner Venezuela; vi snakker om et land hvor volden tidligere ikke bare rammet gateselgere, men også politisk opposisjonelle i stor stil. I 1989 ble flere tusen demonstranter slaktet ned i en massakre som for ettertiden har fått navnet "El Caracazo". Deres forbrytelse var å protestere mot nyliberalistiske reformer, å si sin mening om politikken til et autoritært regime som kamuflerte seg bak en demokratisk fasade.

Gjennom norske mediers briller fremstår den sittende presidenten i Venezuela som en hatspredende demagog med diktatoriske tendenser.

Fremstillingen har ikke rot i virkeligheten.

Noe av det første Chavez gjorde når han ble statsleder var å ta et oppgjør med undertrykkelsespolitikken. Han sa at volden ikke bekjempes gjennom mer fengsler og mer politi, men gjennom å fjerne fattigdommen og å gi folk utdannelse. Ved å slippe fri 10.000 fanger som satt inne uten lov og dom viste han at han mente alvor.

Når regjeringen nå gir opplæring i menneskerettigheter til landets politivesen og gang etter gang garanterer for opposisjonens sikkerhet når den går ut og demonstrerer, er dette kraftige signaler om at landets "sosialisme for det 21. århundret" er vidt forskjellig fra det forrige århundrets autoritære forsøk på å bygge utopia.

Kvinner - halvparten av landets befolkning - og landets mange urbefolkningsgrupper er ikke lengre annenrangs borgere i Venezuela. Kampen mot diskriminering finner sted på mange fronter. Fattige får utdanning og helsestell, og blir trukket inn i de politiske beslutningsprosessene.

Landets private mediemonopoler blir utfordret gjennom nye lover som sikrer mer bredde i tv- og radiotilbudet. Antallet tv-kanaler i landet er doblet fra førti til åtti, og man har fått et meningsmangfold i rikspressen som går de fleste andre demokratiske land - også Norge - en høy gang.

Venezuela går fra en nyliberalistisk økonomi hvor utlandske selskaper la premissene for landets utvikling til en blandingsøkonomi som synes å hente det beste ut fra tidligere forsøk på sosialisme (for eksempel på Cuba og i Jugoslavia), men også fra egne tradisjoner, fra europeisk sosialdemokrati og fra kooperativbevegelser ulike steder i verden.

Som et ledd i demokratiseringen av landet får arbeidere medbestemmelsesrett på arbeidsplassene sine. Som en amerikansk storavis nylig dokumenterte, gir nye institusjoner for deltakende budsjettering både opposisjonelle og folk som støtter regjeringen mulighet til å delta i utformingen av sine lokalsamfunn – på egne premisser.

På riksplan har man innført et system hvor politikere som ikke gjør jobben sin - også presidenten - kan kalles tilbake gjennom folkeavstemning. Men president Chavez har vunnet ni valg siden 1998, et av dem et valg hvor han fikk fornyet tillit midt i en valgperiode. Et stort oppbud av internasjonale observatører har hver gang bekreftet at valgene foregår på skikkelig vis.

Schibsted, Orkla, m.fl. sin kampanje mot Hugo Chavez viser i all tydelighet hvordan de dominerende massemedia fungerer i Norge. Et knippe storselskaper med mer eller mindre uformelle forbindelser til norsk oljeindustri og internasjonal kapital bestemmer i dette tilfellet hva vi skal få vite om et tema som opptar en betydelig del av befolkningen.

Vi i Albanytt når ikke ut til så mange, men håper like fullt å gi vårt bidrag til litt mer mangfold i norsk utenriksdekning. Liker du nyhetsbrevet, spre det videre.

_______________________________________


Hva er Alba-nytt?

Alba er forkortelse for "Alternativa Bolivariana de las Americas", eller "Det bolivarianske alternativet for det amerikanske kontinent" på norsk. Ordet alba har også betydningen soloppgang.

Alba-samarbeidet eller Alba-alliansen er et forsøk på handel og integrasjon som bryter med kapitalismens logikk. Gruppen består foreløpig av Venezuela, Bolivia, Cuba og Nicaragua.

Nyhetsbrevet vil i første rekke presentere stoff som direkte angår områdene som er del av Alba-samarbeidet, men dette utelukker ikke at vi tar med nyheter som angår den politiske og menneskelige situasjonen i resten av Latin-Amerika.

Prosjektet drives på frivillig basis og utgivelsesdatoene vil derfor variere noe.

Jonas Svendsen er koordinator for Albanytt. Bidragsytere denne gang er Even Sandvik Underlid og Marcos Amano. Redaksjonen kan kontaktes på e-post albanytt@gmail.com.

For å bli påmeldt eller melde deg av e-post-listen, send en melding til e-post-adressen overfor.

Tuesday, February 20, 2007

Albanytt - 20. februar 2007

A L B A N Y T T

Uavhengig nyhetsbrev om Latin-Amerika

20. februar 2007

http://albanytt.blogspot.com/

____________________________________________


1. Ecuador vil følge Venezuelas vei
2. Cuba: Løfter frem regjeringskritiske forfattere
3. Nettverk for Venezuela opprettet i Bergen
4. USA krever nedrustning i Nicaragua
5. Løser konflikter i Bolivia
6. Bolivia og Venezuela nasjonaliserer mer
7. Kirchner kritiserer USA, bygger høyhastighetstog
8. Colombia: Tilspissing mellom regjeringen og opposisjonen

+ BAKGRUNN: Cubas energirevolusjon


##


1. Ecuador vil følge Venezuelas vei

Lenin Moreno, visepresident i Ecuador, kunngjorde under et statsbesøk til Venezuela at hans land ønsker å lære av de sosiale endringene som har funnet sted i Venezuela de siste årene.

"Venezuela har en temmelig avansert sosial agenda og vi tenker å etterlikne det venezuelanske folkets suksesser", sa Moreno i det han forlot et møte med Jorge Rodriguez, ny visepresident i Venezuela.

Moreno fortalte journalister at hans besøk til Venezuela først og fremst har som mål å lære av sosiale prosjekter som har blitt satt i gang i landet. Han trakk særlig frem "Barrio Adentro" som er et program for helsestell i fattigstrøkene, og et nettverk av butikker som selger basismatvarer til under markedspris.

Rodriguez, på sin side, understreket at Venezuelas regjering ønsker å arbeide for økt integrasjon de to landene mellom.

- El Universal


##


2. Cuba: Løfter frem regjeringskritiske forfattere

Fidel Castro tok i november 2005 til orde for "en revolusjon i revolusjonen", og signaliserte med det innledningen av en fornyelsesprosess på Cuba.

Nok et uttrykk for endringene denne prosessen har satt i gang, kom under Den 16. internasjonale bokmessen i Havanna ved inngangen av februar. Foran en forsamling hvor blant annet landets fungerende president Raul Castro var til stede, trakk en av arrangementets hovedtalere, dikteren Cesar Lopez, frem en serie kontroversielle forfattere i en innledning om Cubas kulturarv. Noen av forfatterne som ble fremhevet under talen er Guillermo Cabrera Infante, Heberto Padilla, Reynaldo Arenas og Jesus Diaz, alle avdøde. Samtlige forlot Cuba etter
konflikter med myndighetene i landet, etter å ha vært fengslet eller ha blitt utsatt for andre former for trakassering som følge av sin virksomhet. Diaz tilhørte dessuten den radikale politiske opposisjonen inntil sin død i år 2002.

Kulturminister Abel Prieto tok etterpå ordet og roste Lopez for hans tale.

"Timingen" for utspillet på den prestisjetunge bokmessen er neppe tilfeldig. Under et tv-program sendt i desember på cubansk tv ble det vist et intervju med Luis Pavon Tamayo, kjent som ansvarlig for innføringen av en streng sensurpolitikk på 1970-tallet og en av skikkelsene bak det som siden har blitt omtalt som "de fem grå årene". Kulturarbeidernes forening UNEAC oppfattet intervjuet som et forsøk på å "rehabilitere" Pavon og lagde et utspill mot
tv-programmet og mot sensur i sin alminnelighet, som ble publisert i flere større cubanske aviser. Kontroversen førte også til at kulturdepartementet tok initiativ til en konferanse hvor over 400 forfattere og intellektuelle på åpenhjertig vis diskuterte sensurproblematikken.

- La Jornada (Mexico)


##


3. Nettverk for Venezuela opprettet i Bergen

Det var godt oppmøte da det den 6. februar ble arrangert en samling for å diskutere oppstart av et nettverk for Venezuela i Bergen. Det var bred enighet om at det er nødvendig å arbeide for å få ut saklig og balansert informasjon om utviklingen i Venezuela. Gruppen vil ta kontakt med andre liknende miljøer i Norge med tanke på mulig koordinering av aktiviteter.

Nettverk for Venezuela i Bergen har inntil videre opprettet en e-post-liste for å diskutere det videre arbeidet. Man kan melde seg på ved å sende en melding til følgende adresse: nettverk_for_venezuela-subscribe@yahoogroups.com.

- Albanytt


##


4. USA krever nedrustning i Nicaragua

USA ber Nicaragua om å destruere 1000 sovjetisk-produserte SAM-7 anti-luftskyts raketter, i det som ligger an til å bli en første åpen disputt mellom de to landene etter at sosialisten Daniel Ortega ble gjeninnsatt som president forrige måned.

Regjeringen i Nicaragua sier imidlertid at det ikke er naturlig for landet å ruste ned all den tid nabolandene Honduras og El Salvador har et sterkere luftforsvar.

- The Age


##


5. Løser konflikter i Bolivia

Gruvearbeidere knyttet til kooperativer i Bolivia stopper sine demonstrasjoner mot regjeringen. Dette etter at regjeringen lovet å frita gruvekooperativer for en skatteøkning for sektoren. Økningen vil dermed bare ramme privateide selskaper som driver gruvedrift i Bolivia og ikke kooperativ drift.

En annen viktig konflikt synes også å avta i Bolivia ettersom opposisjonelle og regjeringsvennlige krefter har kommet til et kompromiss i forsamlingen som skal lage ny grunnlov for landet. Den grunnlovsgivende forsamlingens arbeid har vært blokkert i seks måneder på grunn av uenigheter om hvordan lovene i den nye konstitusjonen skal vedtas.

- Milenio / Albanytt


##


6. Bolivia og Venezuela nasjonaliserer mer

Bolivias president Evo Morales gav den torsdag den 8. februar beskjed om at en sveitsiskeid industribedrift knyttet til landets gruveindustri vil bli nasjonalisert uten kompensasjon. Industribedriften ble ulovlig privatisert i 1999. Handlingen er første skritt i en mer omfattende nasjonalisering av landets gruveindustri som ble kunngjort av presidenten rundt nyttår.

Regjeringen i Bolivia har tidligere økt den statlige kontrollen over landets gassektor, og kunngjorde den 29. januar i år at den planlegger å avprivatisere det største telekommunikasjonsfirmaet i landet, Entel, som ble solgt ut til private i 1996. Statens advokater studerer nå hvordan en eventuell nasjonalisering kan gjennomføres i praksis.

Kunngjøringen fra bolivianske myndigheter om å ta over den sveitsiskeide industribedriften kom samme dag som en av Bolivias nærmeste allierte, regjeringen i Venezuela, undertegnet kontrakten for statlig oppkjøp av et stort elektrisitetsselskap.

- EITB 24 / Financial Times / Analitica.com


##


7. Kirchner kritiserer USA, bygger høyhastighetstog

Argentinas president Nestor Kirchner ba den 7. februar til orde for landets suverenitet og gikk hardt ut mot press fra utenlandske makter, med åpenbar brodd mot USA.

Presidenten gjorde det klart at Argentina ikke vil akseptere "noen som helst form for press", og henviste til uttalelser fra den amerikanske ambassadøren i landet om at det amerikanske selskapet Eton Park har blitt diskriminert i landet.

Eton Park søkte å kjøpe seg inn i elektrisitetsfirmaet Transener. Transener har kontroll over store deler av høyspentnettet i Argentina og blir derfor regnet som et strategisk viktig selskap av myndighetene. Eton Park ble avvist som deltaker i anbudsrunden da selskapet har liten erfaring med å drive en nøkkelvirksomhet som Transener.

Kirchner kom med uttalelsen i Det rosa hus (regjeringskontorene i Argentina) og benyttet samtidig anledningen til å kunngjøre et over 400 kilometer langt høyhastighetstog mellom byene Buenos Aires og Mar del Plata.

President Kirchner har gjort seg bemerket for sin rolle i arbeidet for latinamerikansk integrasjon og for sin kritiske tone til USA og vestlige finansinstitusjoner. Han lover nå å bygge ut samarbeidet med Hugo Chavez' regjering i Venezuela under et statsbesøk til nevnte land den 21.-22. februar.

- Prensa Latina


##


8. Colombia: Tilspissing mellom regjeringen og opposisjonen

Konflikten mellom regjeringen og opposisjonen i Colombia synes å spisse seg ytterligere til etter en kunngjøring fra Colombias president Alvaro Uribe hvor sistnevnte anklager kritiske stemmer i parlamentet for å være "terrorister".

Disputten mellom regjeringen og opposisjonspartiet Polo Democratico Alternativo (PDA) begynte forrige uke da senator Gustavo Petro anklaget presidentens bror, Santiago Uribe, for å ha bånd med paramilitære. Som flere av parlamentsmedlemmene i PDA har Petro en fortid i geriljagruppen M-19. Alvaro Uribe uttalte så at de fantes krefter i kongressen som "sluttet å være terrorister i uniform og ble sivilkledte terrorister i stedet". Petro forsvarte seg med følgende uttalelse: "Jeg tror det finnes sivilkledte terrorister og terrorister med slips, men de er i ferd med å settes i fengsel og nesten alle er venner av presidenten".

En kriminaletterforskning viste for kort tid siden at 14 kongressmedlemmer, nesten alle allierte av president Uribe, kan ha bånd til landets paramilitære grupper, som blir beskyldt for tusenvis av drap på opposisjonelle de siste årene.

- Albanytt


##


BAKGRUNN:
Cubas energirevolusjon

Høye energiutgifter og hyppige strømbrudd truet i 2005 den økonomiske veksten på Cuba, skapte produksjonskutt i industrien, og utløste små, spredte protester på ulike steder i landet.

Som svar på dette kunngjorde regjeringen den såkalte energirevolusjonen, et ambisiøst forsøk på å mer enn halvere landets samlede strømforbruk og samtidig heve befolkningens levestandard.

I følge nyhetsbyrået Prensa Latina har antallet strømbrudd gått ned med 90 % som følge av prosjektet.

Som del av energirevolusjonen ble titusener av studenter sendt ut for å skifte ut gamle og strømsløsende hvitevarer i folks hjem. Millioner av elektriske produkter - bl.a. kjøleskap, vifter, airconditioninganlegg, riskokere, tv-apparater, lyspærer og vannpumper - har blitt skiftet ut med nye og strømbesparende produkter. I tillegg har regjeringen byttet ut alle gasskomfyrer
med elektriske kokeplater, distribuert trykkokere, oppgradert gamle strømledninger og vannpumper.

En annen del av "energirevolusjonen" går på å styrke produksjonen av elektrisk strøm og å desentralisere denne.

Fire tusen dieselbaserte aggregater har blitt utplassert i nabolag i landet og skal erstatte store og aldrende kraftverk. Syv tusen solcellepaneler har blitt tatt i bruk, særlig i utkantstrøk hvor det ville være kostbart å bygge ut et ordinært strømnett. Regjeringen har kunngjort byggingen av flere vindmølleparker og et prosjekt for å ta i bruk bølgekraft.

Utskifting av gamle statlige kjøretøy og lokomotiver med nye og drivstoffeffektive varianter er andre tiltak som håpes å gi både positiv effekt for miljøet og for landets økonomi.

I følge cubanske myndigheter har en rekke andre land vist interesse for "energirevolusjonen" og ønsker å gjennomføre liknende tiltak for å ruste seg mot en mulig fremtidig energikrise og å redusere sine kostnader.

Monday, January 29, 2007

Albanytt 28. januar 2007

____________________________________________

A L B A N Y T T

Uavhengig nyhetsbrev om Latin-Amerika

28. januar 2007

http://albanytt.blogspot.com/

____________________________________________


INNHOLD

Leder:
Utfordringer for Evo Morales

1. Lover turister og bredbånd til Cuba
2. Nicaragua: Gratis skole og helsestell
3. Venstre om i Guatemala?
4. Ecuador: Forsvarsminister drept i flystyrt
5. Oppretter grasrotkomiteer i Nicaragua
6. Correa med stor folkelig støtte
7. Venstreradikal biskop leder i Paraguay
8. Lula øker pengebruken


##


Leder:

Utfordringer for Evo Morales

2007 begynte dramatisk i Bolivia, med nye og gamle spenninger som kom opp til overflaten.

I Cochabamba krever demonstranter at guvernør Manfred Reyes, som står i opposisjon til regjeringen, skal gå av. Etter at to demonstranter ble drept har de sosiale bevegelsene varslet at de vil få satt i gang en rettsprosess mot guvernøren.

Etter at regjeringen kunngjorde at den vil omfordele en femtedel av landets dyrkbare jordområder til fattigbønder har den blitt møtt av spredte demonstrasjoner og veiblokader i og omkring den rike Santa Cruz-provinsen.

Etter seks måneder med drakamp ble dessuten Evo Morales' bevegelse nødt til å fire på kravene og søke kompromisser i forsamlingen som skal lage en ny grunnlov for landet.

Noen kommentatorer har pekt på muligheten for at Morales forsøker å gripe over for mye på en gang med sin "sosiale revolusjon". Konfliktene som nå kommer til syne har utløst frykt for at større uroligheter kan bryte ut. I amerikansk presse har man snakket om muligheten for en borgerkrig i landet, som står oppført i Guinness rekordbok som landet med flest statskupp i verden.

Utenrikspolitisk har Bolivia fått nye allianser under Morales' regjering. At landet har blitt medlem av ALBA-samarbeidet gir tette bånd til Venezuela og Cuba. Det er nok en av årsakene til at USA de siste månedene har gått så tydelig ut mot Evo Morales, blant annet med beskyldninger om at demokratiet er i fare i landet.

Med et fiendtlig innstilt USA, er det om ikke annet godt å vite at man har en "vennligsinnet storebror" i nabolandet Brasil. Under finanstoppmøtet i Davos i januar uttalte Brasils president Luis Inacio Lula da Silva at Bolivia er i sin fulle rett til å nasjonalisere sine naturressurser og at Brasil bør betale en rettferdig pris for de store mengdene gass man kjøper fra Bolivia.


##


1. Lover turister og bredbånd til Cuba

En rekke nye prosjekter tar sikte på å utvide samarbeidet mellom Cuba og Venezuela. Prosjektene, som er del av ALBA-samarbeidet, ble kunngjort den 24. januar i år, og omfatter sektorer som infrastruktur, industri og turisme.

Et av prosjektene som har vakt mest oppsikt heter "Folketurisme" og skal gi 100.000 fattige venezuelanere mulighet til å reise på ferie til Cuba hvert år.

En annen avtale omfatter storstilte leveranser av nikkel fra Cuba til Venezuela, hvor materialet skal brukes for å lage rustfritt stål.

Venezuela skal dessuten gi Cuba lån til å forbedre sitt tognett.

Som en del av integrasjonsarbeidet skal Venezuela legge en 1400 kilometer lang fiberoptisk kabel til Cuba. Målet er å gi landets innbyggere raskere og rimeligere tilgang til Internett.

På grunn av USAs blokade er Cuba per i dag stengt ute fra det fiberoptiske nettet som knytter sammen Kariben, Sør- og Nord-Amerika, og er avhengig av å benytte en kostbar og lite effektiv satelittbasert forbindelse.

Den alternative tilkoblingen mellom Venezuela og Cuba, som også skal kunne få "avstikkere" til andre land i Kariben som ønsker å koble seg på, skal være ferdig montert innen 21 måneder.

(Juventud Rebelde / El Universal - Venezuela)


##


2. Nicaragua: Gratis skole og helsestell

"Daniel Ortega er tilbake som president i Nicaragua. Nå lover han befolkninga gratis skole og helsestell". Dette melder nyhetsbyrået Ritzau, sitert av nettstedet Utdanning.ws.

Artikkelen forteller videre at dette innebærer en gjeninnføring av prinsippene fra 1980-årene, under den sandinistiske revolusjonsregjeringen under ledelse av Ortega.

"Da sandinistene tapte valget i 1990, førte det til at ble innført betaling for å gå på skole. Det har ført til at en million barn i dag ikke går på skole. Nå sørger Ortega for at skolene ikke får kreve skolepenger", står det i artikkelen.

(Ritzau / Utdanning.ws)


##


3. Venstre om i Guatemala?

Fredsprisvinner Rigoberta Menchu bekrefter at hun "vurderer mulighetene for" å stille som kandidat til presidentvalget november i år. Dette står i kontrast til tidligere uttalelser om at det ikke ville være aktuelt før til neste valg, i 2012.

Menchu, som er en viktig representant for urbefolkningen i Guatemala og verden har uttrykt beundring for Evo Morales' regjering i Bolivia.

Tidligere har den største bondeorganisasjonen i landet sagt at de ønsker å arbeide for en bredfront etter modell fra Bolivia foran valget, og at de sosiale bevegelsene og venstresiden må finne en egnet kandidat.

For øyeblikket leder en mindre radikal venstrekandidat på meningsmålingene, men med to tredjedeler av befolkningen som er usikre på hvem de skal stemme på, kan det meste skje.

(El Porvenir - Mexico / Albanytt)


##


4. Ecuador: Forsvarsminister drept i flystyrt

Guadalope Larriva (50), Ecuadors første kvinnelige forsvarsminister, døde bare to uker etter at hun ble innsatt i vervet da helikopteret hun satt i kræsjet med et annet helikopter i luften.

Ministeren døde to dager etter å ha kunngjort av Ecuador vil stenge den strategisk viktige USA-drevne militærbasen i Manta, nær grensen til Colombia. Basen brukes i forbindelse med USAs "krig mot narkotika".

- Forholdene tatt i betraktning så må hennes død etterforskes. Det ser ut som et angrep ment for å ta livet til Guadalupe, sier Oswaldo Larriba, guvernør i Azuay-regionen, ifølge nyhetsbyrået Associated Press.

For mange ecuatorianere bringer hendelsen minnene tilbake til da den USA-kritiske presidenten Jaime Roldos (1979-1981) døde i en flystyrt, som CIA har blitt mistenkt for å stå bak.

Ecuadors nye venstreorienterte president, Rafael Correa, sa at det foreløpig ikke er noe som tyder på noe mer enn en ulykke. Han ba likevel om en grundig etterforskning av saken.

(VG / Albanytt)


##


5. Oppretter grasrotkomiteer i Nicaragua

Parlamentet i Nicaragua gav onsdag den 24. januar sin støtte til en ny lov om å opprette "folkeråd", en slags komiteer for politisk endring på grasrotplan.

Forslaget har støtte fra landets nyvalgte president, Daniel Ortega, fra Sandinistfronten for nasjonal frigjøring (FSLN).

Regjeringen har gitt uttrykk for at de nye rådene ikke vil være som de omstridte "revolusjonskomiteene" Ortegas forrige regjering innførte på 1980-tallet, men fungere mer som grupper som kan gi råd til regjeringen.

Opposjonelle parlamentarikere har i forbindelse med reformen uttalt at Nicaragua følger i Hugo Chavez og Fidel Castros fotspor.

Ortega gikk til valg på paroler om "nasjonal forsoning" og å utrydde fattigdommen i landet, det fattigste i Sentral-Amerika.

(Albanytt)


##


6. Ecuador: Correa med stor folkelig støtte

Meningsmålingsbyrået Cedatos melder at den nylig innsatte presidenten i landet, Rafael Correa, har tillit fra 73% av befolkningen.

Lederen for meningsmålingsbyrået, Polibio Córdova bekrefter at dette er den høyeste oppslutningen som har blitt målt for noen president i løpet av 28 år med demokrati.

Rafael Correa sier han vil gjennomføre en "sosial revolusjon" i Ecuador og innføre "sosialisme for det 21. århundret".

(InfoLatam)


##


7. Venstreradikal biskop leder i Paraguay

Tidligere biskop Fernando Lugo vil slåss for å bli president i Paraguay i 2008, og å fjerne partiet Colorado fra makten etter flere tiår med sammenhengende styre.

Etter at Lugo kunngjorde sitt kandidatur i desember har han fått støtte fra urbefolkningens organisasjoner og de landløse. Nåværende preisdent Nicanor Duarte, som arbeider for å få fornyet tillit, vedgår at partiet hans møter en sterk utfordrer og at det ikke er sikkert at han vil bli gjenvalgt.

Paraguay ligger klemt mellom Brasil og Bolivia, og er medlem av Mercosur-samarbeidet, som er dominert av stater med venstreorienterte ledere. Den sittende sentrum-høyre-regjeringen har derfor ofte blitt omtalt som en enslig svale i området.

Lugo har signalisert at han ønsker en jordreform i landet og at han ser på regjeringene i Venezuela og Bolivia som progressive.

Tidlige meningsmålinger foran valget neste år viser Lugo på første eller andre plass.

(Prensa Latina / Albanytt)


##


8. Lula øker pengebruken

Luiz Inacio Lula da Silva, Brasils president, lover økt økonomisk vekst i landet gjennom storstilte investeringer som skal stimulere både offentlig og privat sektor. Målet er å øke den årlige vekstraten fra 2,8% i 2006 til 5% i 2008.

Regjeringen ønsker å bruke 240 milliarder dollar ekstra frem mot år 2010.

Pengene skal brukes på å bygge motorveier, øke elektrisitetsproduksjonen, utvide havner og flyplasser og å bygge ut hus, vann og kloakksystemer for fattige brasilianere.

Brasils svake økonomiske vekst har ofte blitt sammenliknet med den langt høyere veksten i Kina, India og Russland, samt naboland som Argentina.

(BBC / Albanytt)


_________________________________________________________________

Hva er Alba-nytt?

Alba er forkortelse for "Alternativa Bolivariana de las Americas", eller "Det bolivarianske alternativet for det amerikanske kontinent" på norsk. Ordet alba har også betydningen soloppgang.

Alba-samarbeidet eller Alba-alliansen er et forsøk på handel og integrasjon som bryter med kapitalismens logikk. Gruppen består foreløpig av Venezuela, Bolivia, Cuba og Nicaragua.

Nyhetsbrevet vil i første rekke presentere stoff som direkte angår områdene som er del av Alba-samarbeidet, men dette utelukker ikke at vi tar med nyheter som angår den politiske og menneskelige situasjonen i resten av Latin-Amerika.

Prosjektet drives på frivillig basis og utgivelsesdatoene vil derfor variere noe.

Jonas Svendsen er koordinator for Albanytt. Bidragsytere denne gang er Even Sandvik Underlid og Marcos Amano. Redaksjonen kan kontaktes på e-post albanytt@gmail.com.

For å bli påmeldt eller melde deg av e-post-listen, send en melding til e-post-adressen overfor.

 

Sunday, January 14, 2007

Albanytt 14. januar 2007

____________________________________________

A L B A N Y T T

Uavhengig nyhetsbrev om Latin-Amerika

14. januar 2007

http://albanytt.blogspot.com/

____________________________________________


INNHOLD

1. Nicaragua blir del av ALBA
2. Brasil forsvarer Hugo Chavez
3. Bolivia seksdobler gruveskatt
4. Peru: Radikale tar over fylker
5. ALBA utvider bistanden til Bolivia
6. Oljenasjon velger miljøet
7. Stenger amerikansk militærbase


###


1. Nicaragua blir del av ALBA

Daniel Ortega, Nicaraguas nye president, undertegnet den 11. januar et dokument som skal gjøre landet til fullverdig medlem av ALBA-samarbeidet. ALBA er en allianse som søker å fremme rettferdig handel og solidarisk samarbeid fremfor kapitalistisk frihandel. Alliansen består foreløpig av Venezuela, Cuba og Bolivia.

Som første tiltak for å hjelpe Nicaragua å bekjempe fattigdommen, lover Venezuela å forsyne landet med rimelig olje, utbygging av kollektivtransport og styrking av landets elektrisitetsnett. Venezuela skal også finansiere byggingen av 200.000 boliger og utbygging av industri i landet. Cuba bidrar med alfabetiseringsbrigader, synsoperasjoner, legehjelp og vaksinasjonsprogrammer.

(Miami Herald / Albanytt)


###


2. Brasil forsvarer Hugo Chavez

Marco Aurelio Garcia, talsperson for regjeringen i Brasil, forsvarer i en uttalelse Venezuelas rett til å nasjonalisere sine naturressurser og avviste påstandene om at Hugo Chavez' regjering går i autoritær retning. "Med privatiseringsbølgen i regionen de siste 20 årene, har folk begynt å tenke at 'nasjonalisering', 'statseiendom' er stygge ord. De er ikke det". Garcia betegnet forbindelsene mellom Caracas og Brasilia som "svært tette". Om beskyldningene om at Venezuela går i retning autoritarisme, sa han: "AtVenezuela vedtar eller ikke vedtar at en president kan bli gjenvalgt fremstår ikke for meg som noe stort problem". Han viste til at dette er vanlig i mange demokratiske land.

(Infobae.com)


###


3. Bolivia seksdobler skatt

Bolivia planlegger å øke skattene for utenlandske selskaper involvert i den viktige gruvedriften i landet med nesten 600%. Selskaper som ikke betaler skatter vil bli utvist, og staten kan komme til å ta over enkelte områder. Gruveminister Guillermo Dalence sier til den bolivianske dagsavisen La Razon at landet bare mottok 45 millioner dollar i skatt fra gruvesektoren i fjor, mens eksporten fra denne sektoren lå på over en milliard dollar samme år. Målet er å
øke inntektene til cirka 300 millioner dollar per år.

Regjeringen i Bolivia har tidligere økt den statlige kontrollen over sine gassressurser, de nest største i Sør-Amerika, noe ventes å bidra til store ekstrainntekter i statskassen i årene fremover.

(Mining Journal / Albanytt)


###


4. Peru: Radikale tar over fylker

Hernan Fuentes tok ved inngangen av det nye året over som guvernør i det sør-østlige fylket Puno i Peru. Fuentes er erklært revolusjonær og sier at fylket han skal lede vil basere seg på støtte fra Venezuela og Cuba for å knekke fattigdommen i området. Puno ligger i Perus høyland, på grensen til Bolivia, og noen kommentatorer har derfor bemerket at det kan synes som om "venstrebølgen" i Bolivia er i ferd med å sprenge seg inn i Peru. Det har også vakt oppsikt at
annen radikal venstreallianse, bestående av tidligere og nåværende kommunister, vant guvernørpostene i to andre fylker. Perus sentralregjering regnes som en av USAs nærmeste allierte i Sør-Amerika.

(Diario Los Andes / Albanytt)


###


5. ALBA utvider bistanden til Bolivia

Evo Morales' regjering i Bolivia kan regne med hjelp utenfra i sitt forsøk på å bekjempe fattigdommen i landet. Neste år vil Cuba dele ut 200.000 briller til fattige i Bolivia, i tillegg til å sette i gang byggingen av 23 små sykehus. Mens en cubanskstøttet alfabetiseringskampanje i fjor lærte 300.000 bolivianere å lese og skrive, er målet å gi dette tilbudet til en million innbyggere i 2007. Cuba regner også med å gjennomføre 50.000 gratis synsoperasjoner neste
år. Venezuela, på sin side, lover å hjelpe landet med industribygging, ny infrastruktur og et nytt tilbud som skal sørge for gratis mat ved alle offentlige skoler.

(Prensa Latina / APG Noticias)


###


6. Oljenasjon velger miljøet

En av verdens største oljenasjoner ønsker å bli bedre på miljøvern, og har satt i gang planer for å redusere sine utslipp. Nye metrolinjer i Maracaibo, Valencia og Caracas skal ta bort forurensning fra byene. Taubaner fra de viktigste fattigstrøkene i hovedstaden til metrostasjoner i nærheten skal gjøre at flest mulig får brukt dette tilbudet. I tillegg opprettes et tognett som skal knytte
sammen landets viktigste byer.

En annen del av miljøsatsningen ble kunngjort av president Hugo Chavez i november, og kalles "energirevolusjonen". Den har som mål å få ned energiforbruket i landet og gå over til mer miljøvennlige energikilder. Som et første tiltak har regjeringen satt i gang utdeling av 52 millioner sparelyspærer som skal erstatte ordinære lyspærer i alle venezuelanske hjem. Dette vil bidra til en reduksjon i det nasjonale strømforbruket med 12,7% i løpet av 2007.

Nok et prosjekt tar sikte på å stoppe avskogingen av landet gjennom å plante av 100 millioner trær de neste fem årene.

(Venezuelanalysis.com / Albanytt)


###


7. Stenger amerikansk militærbase

USAs flybase i Manta, Ecuador må stenge. Ecuadors nyvalgte president, kristensosialisten Rafael Correa, sier nemlig at han ikke vil fornye avtalen med USA når denne utløper i 2009, i følge nyhetsbyrået UPI. Kampen mot Manta-basen, som blir brukt i USAs "krig mot narkotika" har lenge vært en sentral kampsak for de sosiale organisasjonene og venstrekreftene i Ecuador.

Rafael Correa blir innsatt som president den 15. januar i år og har lovet å gjennomføre en revolusjonær omdanning av landet for å skape en "sosialisme for det 21. århundret".

(UPI / Albanytt)